Kari våkner gradvis. Nok en drøm blir lagt i grus. 

Fra det lysner, kjemper han mot dagen. 

Med musikk på høytrykk og i lovlig rus 

går han som en fremmed i sitt eget hus. 



Han setter ikkje pris på verken hverdag eller fest, 

men hver time bringer nye planer. 

Om han bare visste ka han fikset best! 

Det e det nødvendige som plager Kari mest. 



Med det e bare nerver, ingenting å bry seg om. 

Ja, det e bare nerver. Barndommen e glemt. 

Historien bak e grundig gjemt. 



Å, det e så mye Kari ve, men ikkje tør, 

omringet av krav og katastrofer! 

Alt han finner på, har andre funnet før! 

Ellers tenker Kari mest på alt han ikkje gjør.



Men det e bare nerver, ingenting å bry seg om. 

Ja, det e bare nerver. Barndommen e glemt. 

Historien bak e grundig gjemt. 



Han holdt for slakke tøyler, så hesten løpte ut. 

No dras han etter golvet, som en vettløs klut, 

og landskapet blir så grøtet. Himmelen e på gli. 

Kordan ska Kari komme fri? 



Det e interessante ting så får han te å sloss, 

men han e så redd han vet for lite! 

For å vinne, må han prate som en foss. 

Før vi sitter ner, så vet vi: Kari e som oss. 



Og at det e bare nerver, ingenting å bry seg om. 

Ja, det e bare nerver. Barndommen e glemt. 

Historien bak e grundig gjemt.