Stolt er de nordnorske trollfjell,
Med kapper av hvitt.
Glemt der de tider de levde.
Gjemt til den dag de bleke slikket av solen.
-Og fjella ble gjort til stein.

Langs den nordnorske kyst,
Med stolthet de hviler sin evighets sövn.
-Med stolthet de hviler sin evighets sövn.

Du vakre, du mektige Vestland,
Med ditt helnorske landskap.
I din skog jeg har vandret.
I din skog jeg atter vandre skal.

I östland med bukker og lier,
Stolt under fullmönens skinn.
I din frodige villmark.
Der hvor midnatten rör.

Norge, din natt er meg kjör.
Din skjönnhet nörer mitt hjerte.
Den som deg er hyller,
Fortjener ei heller ö gö pö din mark.