Jeg lette I asken og fant...

rester av liv som dode her

slik de skal do igjen



Vi venter nå tålmodig

Over tåketinder og gammel jord

Seilende på nattens skyer

spottende på liv uten hjem



tålmodig I vente på Hans komme

For så å fare, og aldri komme igjen



Tindrende oyne I et håpefullt blikk

Slokkes fort fra brennende varme til is

Når SVERDET står dypt I kjottet

og sårende aldri gror



slik jeg har lidd under menneske tronen

Den som skal legges I grus

Med det hat skal jeg hevne de tider

DÃ¥ mennesket var dodelig, og jeg

vandret blandt dem



Fra dunkle rike

under frosthimmelens natte morke

Bringes dod med hver en Satans skromt

når svarte-hjems sonner kommer ridende



Til vårt oppdrag endelig er fullfort

så vår fryd og fred er uten ende

over de sjeler av Guds lys.