Ien gammel ask - hang en Naskald gubbe,

Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned.

Ingen for dithen - for a hugge liket ned,

for ingen kunne vite - hrorhen hengingen fant sted


Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass,

han ankom ifírt Brynje - til et storslatt Grimt Palass.

Tusen ar var gatt - siden forrige mann kom dit.

de grat av Dyster glede - da en sínn kom endelig.


Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned.

Rekker av Nors sínner - vandret dithen nor og ned.

Ingen manglet Grav - og ingen manglet sínner,

for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger.


Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad,

for listig svik blant dem - fírte flestemann dypt ned.

Dog kan man híre sangen - hver en Hedensk gammel híytid

for ja enna festes det - blant De Trofste Ods Sínner.


[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh 31/12 - 1993 a.Y.P.S.]