Trudde eg va kommen lenger, 

hadde sikra meg kontroll 

Trudde eg va stemt te' dur 

med grei kontakt med moll 

Så blir eg spist opp innenfra 

av ein hunger uten navn 

Og eg miste all anstendighet 

for å få dekt et ukjent savn. 



Ei gnagande uro seie meg eg jage vinden 

Eg vil høgare opp, 

men stopp' ikkje på toppen av tinden. 



Så går eg her og sture 

i sjølmedlidenhet, 

for eg ikkje har levd opp te' 

min innbilte verdighet 

Og eg syns eg e' patetisk, 

sjølopptatt og dum 

Så eg lære nye triks 

for å bli bedre te' å lata som om 



Ei gnagande uro ..... 



Eg sveve i et tomrom mellom helvete og himmel 

Eg e' tung og trist, men vektlaus - 

turbulensen gjør meg svimmel.