Bjørn Eidsvåg - Klovnar



Her e gråt og her e klage

her e bitterhet og nød

Her e sjukdom, her e plage

her e auer fylt av død

Her e folk med depresjonar

her e folk så djupt fortvila

dei e uten illusjonar,

og kan'kje lenger smila

Og me flyr rundt og grine med

og prøve' å få opp motet

me snakke om håp og fred

og trur på orden i alt rotet

Me seie: Gud e glad i oss

forstår ikkje at me tør det

Me seie: Midt i sorgen møte han oss

forstår de'kje sjøl, men me gjør det

Refreng:

Eg lure på om det e klovnar me e

te allmenn lått og løye

Men får me sjå et lysglimt av og te

så får de'kje vær så nøye

Meiningsløyså e bunnlaus

alt e så absurd

Håpet synes grunnlaust

gleda blir sjeldan spurd

For smil og varme tankar

blir tatt av ein kjølig bris

og et angstfylt hjerta så bankar

fryse så lett te is

Men me gir oss ikkje uansett

me prøve å få opp motet

sjøl om angsten gjør oss kald og svett

trur me på orden i rotet

Me seie: Gud e glad i oss

forstår ikkje at me tør det

Me seie: Midt i angsten møte han oss

forstår de'kje sjøl, men me gjør det

(Refreng)

Eg lure på ...

Og får me sjå eit ishjerta så smelte

eller hørra ein statue le

Eller får me sjå eit forsvarsverk så velte

og eit levande menneske bak det

Eller får me kjenna varmen strømma på

i eit rom der det før va kaldt så is

eller sjå ein nerslått reisa seg og stå

så rak og stolt på kongevis

Ja, då e det det samma om det e klovnar me e

te almenn lått og løye

når me får sjå mirakler som det

då får det'kje vær så nøye