En pike på seng av hvitt linne 



Du som rolig betrakter 

mine skritt fra ditt linne 

Alltid kledd i hvitt 

Her jeg går en vinternatt 

Føler jeg ditt rolige smil 



Ingen stillhet er større enn din 

Ingen er mer voldsom, kvelende 

Enn deg 

Stillhet er hva du bringer

nådeløst 



I en seng av linne 

Ligger du fredfullt 

Ditt linne, hvitt, 

Faller over skogen 

Jeg glemmer 

mine blåfrosne lemmer 



I en stille vinternatt 

Hvisket du til meg 

”Kom, gi deg over til det hvite i din vei”

Mitt hjerte fryser nå bare for deg