Når mørke no har sænka sæ,

går æ stillt igjennom rommet.

Å følelsan dæm slit i mæ,

ka vil fremtida gi?



Å den arven vi har gitt dæ,

kainn vær tung å ta me sæ.

Vil du spørr oss, vil du last oss?

Vil du kaill det førr et svik?



Sola som gikk ned i kveld,

ho ska skin førr dæ min kjære.

Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli

myttji lys å myttji varme.

Tru å håp det kan du få med.

Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.



Når sola jage natta bort, 

så kryp du godt innte mæ.

Å gjømte de tunge tankan,

dæm æ hadd i går.

I liv og latter spør du mæ,

om rægne og om sola.

Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd i går. 



Å sola som gikk ned i kveld,

ho ska skin førr dæ min kjære.

Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli

myttji lys å myttji varme.

Tru å håp det kan du få med.

Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.



Å sola som gikk ned i kveld,

ho ska skin førr dæ min kjære.

Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli

myttji lys å myttji varme.

Tru å håp det kan du få med.

Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.



Sola som gikk ned i kveld,

ho ska skin førr dæ min kjære.

Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli

myttji lys å myttji varme.

Tru å håp det kan du få med.

Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.